Camilla Bonarjee

Endelig har Maria sovnet.. hun er helt utrolig! Hun sovner, jeg legger henne fra meg vips så er hun våken igjen. Dette kan vi bruke timer på men de siste dagene har jeg funnet ut no lurt. Nok en gang kommer supermammas morgenkåpe til nytte. Jeg tuller henne inn i morgenkåpen etter hun har spist, bysser henne litt og så legger jeg henne forsiktig så forsiktig fra meg (ikke i sengen sin.. for den har nesten bare blitt en pynteting på soverommet). Hun vil ligge i storesengen eller på sofaen. Så nå ligger hun godt tullet inn i mammas gode og deilige morgenkåpe og sover. Hun er så skjønn når hun sover.

Maria tullet inn

Maria og jeg var på helsestasjonen på onsdag og veide henne, hun veier nå 2805gram.. ikke så rart hun spiser som en Gud. Godt er det. Når vi kom hjem hadde vi besøk av grandtante Wenche og grandonkel Svein.
I går hadde vi vår første busstur til byen, jeg var så nervøs for at hun skulle begynne å skrike på bussen men hun sov fra før vi dro og til vi kom hjem igjen. Skils!

Nå som hun sover er det på tide å være effektiv å få gjort unna forberedelser til vår ukentlige babyfrie fredagsmiddag, rydde, sterilisere flasker,støvsuge, sette på en 60-maskin med sengetøy og vaskegulvet…om jeg er heldig. Det jeg har fått tid til i morgentimene er å begynne på en Halloween-kake til i morgen. Vi er bedt til grandtante Astrid og grandonkel Joar. Jeg har fått en kreativ ide for kaken.

Kaka

Mål for helgen; Bestille bilder(!), feire Halloween og komme i gang med mail til min gode venninne Camilla .

Dagens sang: MODS- Me to går alltid aleina…(me passe best for oss sjøl)

I dag hadde jeg egentlig lovet meg selv å la husarbeidet ligge å bare kose meg med babyen.. men hvor lett er det når man kan se hybelkaninene bare formerer seg bortover.. selv om jeg støvsugde i går! Hvor i all verden kommer støvet fra? Man kan jo ikke skylde på Oscar heller for det er ikke store hårballer men støvranker.. Hvorfor har vi ikke en tjener som tar seg av dette? Kanskje vi skulle flytte til India Nei, det blir vel opp til meg å ta liv av disse kaninene.

I morgen skal jeg og Maria på helsestasjonen for å veie (og måle (?) ) henne. Det blir spennede å se hvor mye hun har gått opp. Jeg kan kanskje tippe at vi er oppe i 2800gram. Jenta vår må vokse seg stor og sterkere. Hun er sykt sterk,griper oss hardt i hendene og når vi snur henne på magen er hun flink til å kave å sparke med bena <3 Det er for tidlig at hun løfter hodet men hun gjør store forsøk.

Ny uke, nye muligheter. Til nå så har jeg fått gjort en hel del med småting som bare har ventet på meg… tiltross for at Maria bare vil ligge på armen så er det utrolig hvor effektiv man kan være bare med en hånd:) Vi måtte ut på en trilletur for å få roet henne ned så nå sover hun i vognen sin ute (Jippi)… vi får se hvor lenge det varer. Stopper vognen å trille tar det ikke mer enn noen minutter(av og till sekunder) før hun sier ifra. Babyer lærer så utrolig fort.. som at det er mye bedre å sove på armen enn hva det er å ligge i sin egen seng. Vi bruker nettene på å få henne til å sove i sengen sin.. som regel sover hun 80% i sin seng og 20% på meg. Jeg fungerer fint som dyne, pute og madrass, hun liker ikke å ligge på magen på mitt bryst, nei hun skal ligge på siden, kinn i mot kinn… Og jeg skal helst ha på meg morgenkåpen. Morgenkåpen funger fint når hun er små urolig, da må jeg ta på meg den og pakke oss inn…som en type kengumamma, da blir det fort stille.
Hun er den nye sjefen i heimen, ingen tvil om det.

Kristoffer og jeg er nok litt mye av oss, vi må lære oss å bli litt strenge

Målet for dagen: Ukeshandle på Rema og ha “familieråd”.

Det er rart hvordan alle dagene plutselig ble like etter man ble (super)mamma. Perspektivet og stresset rundt tid bare forsvant, herre så digg. Jeg har aldri følt meg mer avslappet! Mammapermisjon kan anbefales.Jeg var lenge bekymret for at tiden med babyen kom til å løpe avsted men til nå så synes jeg tiden har gått sakte, kan det ha noe med at man ikke er stesset lenger? Mitt stress med tid bare forsvant da Maria ble født.Når man får barn lærer man seg å sette pris på de små stundene, som å ta en dusj alene, pleie seg selv med en god såpe og en god krem. Man lærer å være effektiv den tiden barnet sover og den lille tiden man får sammen er kostbar og verdifull. Man vet aldri hva dagen i morgen kan bringe.

Maria har nå fått liiitt mer hår på hodet.. det har liksom kommet litt mer på toppen av hodet. Øyenbrynene har så smått fått litt farge. Hun ble født med mørkt hår men nå ser det ut som det begynner å bli lysere brunt… det skal bli veldig spennede å se hvordan hun utvilker seg. Det som jeg er helt sikker på er at øynene blir brune. Maria ha mange trekk fra Kristoffer i seg, jeg kan ikke se så mye av meg selv.. øyevippene og utolmodigheten har hun fått av meg så får vi bare håpe at hun ikke har fått mormors korte temprament.

Mål for helgen; Vaske gulvene, dra på Stovner, stelle fuglene og bestille bilder til de tomme fotorammene.

I går var det tre uker siden Maria kom til verden.
Disse tre ukene har gått ganske bra, vil jeg si. Noen “små” problemer har det vært men ingenting som superpappa og supermamma ikke har klart å løse. Når jeg ser hennes ansikt og kjenner hennes pust i mot mitt bryst kjenner jeg en utrolig god følese av kjærlighet og en god posjon med stolthet. Stolt over å ha fått en så vakker datter, stolt over å ha klart å båret henne frem,stolt over å ha hatt så flott fødsel og stolt over å ha en så flott og snill mann.

De siste dagene har jeg vært i tenkeboksen med meg selv. Jeg har kommet frem til at hun skal få 100% morsmelkserstatning og jeg skal slutte å “plage” henne med brystet som hun ikke vil suge fra, drømmen om å amme mitt barn har rett og slett gått i dass. Jeg har akseptert at Maria ikke vil og jeg har blitt erstattet med en dum flaske.
Jeg har vært litt trist og lei meg for dette men har fått god oppmuntring fra Kristoffer og mormor. Maria blir ikke noe dårligere menneske av den grunn. Jeg har jo selv vært et “flaskebarn”. Jeg føler meg glad over å ha tatt valget…jeg kan være en god mamma selv om jeg ikke får ammet henne.